snuse
Betydning og eksempler
verb
Kjenne lukten av noe ved å trekke luft gjennom nesen, gjerne for å undersøke hva lukten kommer fra.
- Hunden snuste på sekken før den la seg ned.
verb
Undersøke eller iaktta noen eller noe i hemmelighet; spionere.
- Journalisten snuste rundt for å finne ut hvem som hadde lekket opplysningene.
verb
Være svært nær ved å oppnå noe.
- Løperen snuste på seieren helt til målstreken.
verb
Bruke snus, tobakk i pulverform som legges i munnen.
- Han begynte å snuse etter at flere venner hadde tilbudt ham snus.
Bøyning av snuse
- verb · infinitiv
- snuse
- verb · presens
- snuser
- verb · infinitiv, passiv
- snuses
- verb · presens, passiv
- snuses
- verb · preteritum
- snuste
- verb · perfektum partisipp
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snuste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snuste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snusende
- verb · imperativ
- snus
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snuse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.