snuser
Denne ordformen har flere mulige opphav: snuser og snuse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av snuser
substantiv
Person som bruker snus.
- Han er snuser og bruker snus i stedet for å røyke.
Bøyning av snuser
- entall, ubestemt
- snuser
- entall, bestemt
- snuseren
- flertall, ubestemt
- snusere
- flertall, bestemt
- snuserne
snuser er en bøyningsform av snuse.
Betydninger av snuse
verb · presens
Kjenne lukten av noe ved å trekke luft gjennom nesen, gjerne for å undersøke hva lukten kommer fra.
- Hunden snuste på sekken før den la seg ned.
verb · presens
Undersøke eller iaktta noen eller noe i hemmelighet; spionere.
- Journalisten snuste rundt for å finne ut hvem som hadde lekket opplysningene.
verb · presens
Være svært nær ved å oppnå noe.
- Løperen snuste på seieren helt til målstreken.
verb · presens
Bruke snus, tobakk i pulverform som legges i munnen.
- Han begynte å snuse etter at flere venner hadde tilbudt ham snus.
Bøyning av snuse
- verb · infinitiv
- snuse
- verb · presens
- snuser
- verb · infinitiv, passiv
- snuses
- verb · presens, passiv
- snuses
- verb · preteritum
- snuste
- verb · perfektum partisipp
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snuste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snuste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snusende
- verb · imperativ
- snus
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snuser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.