snuste

snuste er en bøyningsform av snuse.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Kjenne lukten av noe ved å trekke luft gjennom nesen, gjerne for å undersøke hva lukten kommer fra.

   • Hunden snuste på sekken før den la seg ned.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Undersøke eller iaktta noen eller noe i hemmelighet; spionere.

   • Journalisten snuste rundt for å finne ut hvem som hadde lekket opplysningene.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Være svært nær ved å oppnå noe.

   • Løperen snuste på seieren helt til målstreken.

4. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bruke snus, tobakk i pulverform som legges i munnen.

   • Han begynte å snuse etter at flere venner hadde tilbudt ham snus.

Bøyning av snuse

verb · infinitiv

snuse

verb · presens

snuser

verb · infinitiv, passiv

snuses

verb · presens, passiv

snuses

verb · preteritum

snuste

verb · perfektum partisipp

snust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

snust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

snuste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

snuste

verb · adjektiv, presens partisipp

snusende

verb · imperativ

snus

Oppdatert 2026-10-13.