Å spre seg i forskjellige retninger; å bevege seg bort fra hverandre.

Verb i grunnform.
De begynte å sprike i forskjellige retninger.
Verb
Grunnform: sprike
De begynte å sprike i forskjellige retninger.
Vannet spriker når det møter land.
Folket sprikte etter at byen ble ødelagt.
Vannet har sprikt over hele området.

















