sprikende

Denne ordformen har flere mulige opphav: sprikende og sprike. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sprikende

1. adjektiv

   Som peker eller strekker seg i ulike retninger.

   • Hun satt med sprikende fingre på bordet.

2. adjektiv

   Som ikke henger sammen eller samsvarer.

   • Vitnene ga sprikende forklaringer om hva som hadde skjedd.

Bøyning av sprikende

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sprikende

positiv, flertall

sprikende

positiv, bestemt, entall

sprikende

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

sprikende

sprikende er en bøyningsform av sprike.

Betydninger av sprike

1. verb · adjektiv, presens partisipp

   Strekke eller spile ut, slik at delene spriker fra hverandre.

   • Hun spriker med fingrene for å vise hvor bredt gapet er.

2. verb · adjektiv, presens partisipp

   Vise seg fram på en påfallende måte og gjøre seg til.

   • Han gikk rundt og sprikte med den nye dressen.

3. verb · adjektiv, presens partisipp

   Gå i forskjellige retninger eller være uten sammenheng.

   • Vitnenes forklaringer spriker, så det er vanskelig å vite hva som skjedde.

Bøyning av sprike

verb · infinitiv

sprike

verb · presens

spriker

verb · infinitiv, passiv

sprikes

verb · presens, passiv

sprikes

verb · preteritum

sprikte / spriket / sprika

verb · perfektum partisipp

sprikt / spriket / sprika

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sprikt / spriket / sprika

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sprikt / spriket / sprika

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sprikte / sprikede / sprikete / sprika

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sprikte / sprikede / sprikete / sprika

verb · adjektiv, presens partisipp

sprikende

verb · imperativ

sprik

Oppdatert 2026-10-13.