spriket
Denne ordformen har flere mulige opphav: sprik og sprike. Betydningen avhenger av sammenhengen.
spriket er en bøyningsform av sprik.
Betydninger av sprik
substantiv · entall, bestemt
En åpning eller sprekk mellom noe som står eller er trukket fra hverandre.
- Det var et sprik mellom plankene i gjerdet.
substantiv · entall, bestemt
En tydelig forskjell eller uoverensstemmelse mellom to eller flere ting.
- Det var et stort sprik mellom det hun sa og det hun gjorde.
Bøyning av sprik
- entall, ubestemt
- sprik
- entall, bestemt
- spriken / spriket
- flertall, ubestemt
- spriker / sprik
- flertall, bestemt
- sprikene / sprika
spriket er en bøyningsform av sprike.
Betydninger av sprike
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Strekke eller spile ut, slik at delene spriker fra hverandre.
- Hun spriker med fingrene for å vise hvor bredt gapet er.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Vise seg fram på en påfallende måte og gjøre seg til.
- Han gikk rundt og sprikte med den nye dressen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gå i forskjellige retninger eller være uten sammenheng.
- Vitnenes forklaringer spriker, så det er vanskelig å vite hva som skjedde.
Bøyning av sprike
- verb · infinitiv
- sprike
- verb · presens
- spriker
- verb · infinitiv, passiv
- sprikes
- verb · presens, passiv
- sprikes
- verb · preteritum
- sprikte / spriket / sprika
- verb · perfektum partisipp
- sprikt / spriket / sprika
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sprikt / spriket / sprika
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sprikt / spriket / sprika
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sprikte / sprikede / sprikete / sprika
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sprikte / sprikede / sprikete / sprika
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sprikende
- verb · imperativ
- sprik
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spriket». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.