ordlista.no

sprikt

sprikt er en bøyningsform av sprike.

Betydning og eksempler

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Strekke eller spile ut, slik at delene spriker fra hverandre.

    • Hun spriker med fingrene for å vise hvor bredt gapet er.
  2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Vise seg fram på en påfallende måte og gjøre seg til.

    • Han gikk rundt og sprikte med den nye dressen.
  3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Gå i forskjellige retninger eller være uten sammenheng.

    • Vitnenes forklaringer spriker, så det er vanskelig å vite hva som skjedde.

Bøyning av sprike

verb · infinitiv
sprike
verb · presens
spriker
verb · infinitiv, passiv
sprikes
verb · presens, passiv
sprikes
verb · preteritum
sprikte / spriket / sprika
verb · perfektum partisipp
sprikt / spriket / sprika
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
sprikt / spriket / sprika
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
sprikt / spriket / sprika
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
sprikte / sprikede / sprikete / sprika
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
sprikte / sprikede / sprikete / sprika
verb · adjektiv, presens partisipp
sprikende
verb · imperativ
sprik

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sprikt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.