tuter

Denne ordformen har flere mulige opphav: tut og tute. Betydningen avhenger av sammenhengen.

tuter er en bøyningsform av tut.

Betydninger av tut

substantiv · flertall, ubestemt
Et rør eller annet framspring som væske helles gjennom, ofte brukt som ledd i sammensatte ord.
- Hun helte kaffen forsiktig gjennom flasketuten.
substantiv · flertall, ubestemt
En traktformet del på et blåseinstrument, en gammeldags grammofon eller lignende.
- Lyden kom ut gjennom tuten på det gamle blåseinstrumentet.

tuter er en bøyningsform av tute.

verb · presens
Lage en lang, høy lyd.
- Ulven tutet lenge i skogen.
verb · presens
Lage en lang tone med et instrument eller signalhorn, for eksempel et bilhorn.
- Sjåføren tutet for å varsle fotgjengeren.
verb · presens
Gråte kraftig og intenst.
- Barnet sto og tutet fordi det hadde slått seg.
substantiv · flertall, ubestemt
Bilhorn, en innretning i en bil som lager lyd når man tuter med den.
- Hun trykket på tuta for å varsle bilen foran.

verb · infinitiv: tute
verb · presens: tuter
verb · infinitiv, passiv: tutes
verb · presens, passiv: tutes
verb · preteritum: tuta / tutet
verb · perfektum partisipp: tuta / tutet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: tuta / tutet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: tuta / tutet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: tuta / tutete / tutede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: tuta / tutete / tutede
verb · adjektiv, presens partisipp: tutende
verb · imperativ: tut
entall, ubestemt: tute
entall, bestemt: tuta / tuten
flertall, ubestemt: tuter
flertall, bestemt: tutene

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tuter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.