tute
Betydning og eksempler
verb
Lage en lang, høy lyd.
- Ulven tutet lenge i skogen.
verb
Lage en lang tone med et instrument eller signalhorn, for eksempel et bilhorn.
- Sjåføren tutet for å varsle fotgjengeren.
verb
Gråte kraftig og intenst.
- Barnet sto og tutet fordi det hadde slått seg.
substantiv
Bilhorn, en innretning i en bil som lager lyd når man tuter med den.
- Hun trykket på tuta for å varsle bilen foran.
Bøyning av tute
- verb · infinitiv
- tute
- verb · presens
- tuter
- verb · infinitiv, passiv
- tutes
- verb · presens, passiv
- tutes
- verb · preteritum
- tuta / tutet
- verb · perfektum partisipp
- tuta / tutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tuta / tutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tuta / tutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tuta / tutete / tutede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tuta / tutete / tutede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tutende
- verb · imperativ
- tut
- entall, ubestemt
- tute
- entall, bestemt
- tuta / tuten
- flertall, ubestemt
- tuter
- flertall, bestemt
- tutene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tute». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.