ordlista.no

tuta

Denne ordformen har flere mulige opphav: tut og tute. Betydningen avhenger av sammenhengen.

tuta er en bøyningsform av tut.

Betydninger av tut

  1. substantiv · flertall, bestemt

    Et tutende signal fra et instrument, et varslingsapparat eller lignende.

    • Et høyt tut fra bilen fikk fotgjengeren til å stanse.
  2. substantiv · flertall, bestemt

    Et hyl, ul eller skrik fra et dyr eller menneske.

    • Et langt tut fra ugla lød gjennom natten.

Bøyning av tut

entall, ubestemt
tut
entall, bestemt
tutet
flertall, ubestemt
tut
flertall, bestemt
tuta / tutene

tuta er en bøyningsform av tute.

Betydninger av tute

  1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Lage en lang, høy lyd.

    • Ulven tutet lenge i skogen.
  2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Lage en lang tone med et instrument eller signalhorn, for eksempel et bilhorn.

    • Sjåføren tutet for å varsle fotgjengeren.
  3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Gråte kraftig og intenst.

    • Barnet sto og tutet fordi det hadde slått seg.
  4. substantiv · entall, bestemt

    Bilhorn, en innretning i en bil som lager lyd når man tuter med den.

    • Hun trykket på tuta for å varsle bilen foran.

Bøyning av tute

verb · infinitiv
tute
verb · presens
tuter
verb · infinitiv, passiv
tutes
verb · presens, passiv
tutes
verb · preteritum
tuta / tutet
verb · perfektum partisipp
tuta / tutet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
tuta / tutet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
tuta / tutet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
tuta / tutete / tutede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
tuta / tutete / tutede
verb · adjektiv, presens partisipp
tutende
verb · imperativ
tut
entall, ubestemt
tute
entall, bestemt
tuta / tuten
flertall, ubestemt
tuter
flertall, bestemt
tutene

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tuta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.