
Substantiv i bestemt form, entall.
Usakeligheten i avgjørelsen var åpenbar.
Substantiv
Grunnform: usakelighet
Hun ble dømt for usakelighet.
Usakeligheten i avgjørelsen var åpenbar.
Det var flere usakeligheter i rapporten.
Usakelighetene i systemet må rettes opp.

















