fløyten
Fløyte er et blåseinstrument som består av en lang, tynn rørformet kropp med hull og en munnstykke der man blåser inn luft for å frembringe lyd.
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun tok opp fløyta og begynte å spille.
Hun spiller på fløyta.
Fløyten er et populært instrument.
Hun spilte på fløyta.
Substantiv
Grunnform: fløyte
- fløyte (ubestemt entall)
- fløyta (bestemt entall)
- fløyten (bestemt entall)
- fløyter (ubestemt flertall)
- fløytene (bestemt flertall)
- fløytenes (bestemt flertall)
- fløytet (preteritum)
- har fløytet (perfektum)
- Fløyte er et blåseinstrument som består av en lang, tynn rørformet kropp med hull og en munnstykke der man blåser inn luft for å frembringe lyd.
Jeg fant fløytene i kassen.
Hun tok opp fløyta og begynte å spille.
Vi har mange fløyter hjemme.
Jeg har en fløyte som jeg liker å spille på.
Jeg elsker å fløyte.
Jeg fløytet en sang i går.
Jeg har fløytet mange sanger.
Jeg fløyter hver dag.
Hun spiller på en fløyte.
Hun spiller på fløyta.
De spiller på fløyter.
De spiller på fløytene.
Fløytenes er laget av ulike materialer.
Fløyten er et populært instrument.
Fløyter er vanligvis brukt i klassisk musikk.
En fløyte er et enkelt instrument å lære.
Hun spilte på en fløyte.
Hun spilte på fløyta.
De spilte på fløyter.
De spilte på fløytene.
Synonymer til fløyte
Beslektede ord til fløyte
På andre språk
- flute English
- champagne flute English
- flute association English
- flute club English
- flute ensemble English
- flute music English
- flute performance English
- flute playing English
- flute sounds English
- flute tones English
- long flute English
- transverse flute English
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fløyten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
