fløyte

fløytenes

Substantiv i bestemt form, flertall.

Jeg fant fløytene i kassen.

De spiller på fløytene.

Fløytenes er laget av ulike materialer.

De spilte på fløytene.

Substantiv

Grunnform: fløyte

Fløyte er et blåseinstrument som består av en lang, tynn rørformet kropp med hull og en munnstykke der man blåser inn luft for å frembringe lyd.

Jeg fant fløytene i kassen.

Hun tok opp fløyta og begynte å spille.

Vi har mange fløyter hjemme.

Jeg har en fløyte som jeg liker å spille på.

Jeg elsker å fløyte.

Jeg fløytet en sang i går.

Jeg har fløytet mange sanger.

Jeg fløyter hver dag.

Hun spiller på en fløyte.

Hun spiller på fløyta.

De spiller på fløyter.

De spiller på fløytene.

Fløytenes er laget av ulike materialer.

Fløyten er et populært instrument.

Fløyter er vanligvis brukt i klassisk musikk.

En fløyte er et enkelt instrument å lære.

Hun spilte på en fløyte.

Hun spilte på fløyta.

De spilte på fløyter.

De spilte på fløytene.

Lær om sjangrene, folketoner, festivaler, instrumenter og historien bak norsk folkemusikk.

Oppdag norsk folkemusikks rike tradisjoner med vår trinn-for-trinn guide som dekker alt fra historie til instrumenter.