
Substantiv i bestemt form, entall.
Huset står på grunnen.
Grunnen til denne avgjørelsen var klar.
Substantiv
Grunnform: grunn
Dette er en grunn regel.
Denne regelen er grunnere enn den andre.
Dette er den grunneste regelen av alle.
Husene står på grunnene.
Huset står på grunnen.
Husene har dårlige grunner.
Huset har en dårlig grunn.
Husene står på grunner.
Huset står på en grunn.
Grunnenes til denne avgjørelsen var flere.
Grunnen til denne avgjørelsen var klar.
Det finnes flere grunner til denne avgjørelsen.
Det finnes en grunn til denne avgjørelsen.
Vannet er grunn her.
Vannet er grunnere her enn på den andre siden.
Dette er det grunneste området i hele innsjøen.

















