ordlista.no

grunne

Denne ordformen har flere mulige opphav: grunne og grunn. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av grunne

  1. verb

    Bygge eller basere noe på et grunnlag.

    • Mistanken var grunnet på det hun hadde fortalt.
  2. verb

    Dekke en flate med grunning for å klargjøre den for maling, eller påføre et grunnstrøk med maling.

    • Før hun malte veggen, grunnet hun den.
  3. verb

    Grunnlegge eller etablere noe.

    • De grunnet en ny forening for å samle lokale håndverkere.
  4. verb

    Bli grunnere, slik at vanndybden avtar.

    • Vannet grunner etter odden, så båten må holde seg nær land.
  5. verb

    Gjøre et vannområde grunnere.

    • Sandavleiringen grunnet opp innløpet til havna.
  6. verb

    Tenke dypt eller gruble; brukt som adverb beskriver formen «grunnende» en slik måte å tenke eller se på.

    • Hun ble sittende grunnende over spørsmålet.
  7. substantiv

    Et grunt område i vann.

    • Båten gikk på en grunne da tidevannet trakk seg tilbake.

Bøyning av grunne

verb · infinitiv
grunne
verb · presens
grunner
verb · infinitiv, passiv
grunnes
verb · presens, passiv
grunnes
verb · preteritum
grunna / grunnet
verb · perfektum partisipp
grunna / grunnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
grunna / grunnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
grunna / grunnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
grunna / grunnete / grunnede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
grunna / grunnete / grunnede
verb · adjektiv, presens partisipp
grunnende
verb · imperativ
grunn
entall, ubestemt
grunne
entall, bestemt
grunnen / grunna
flertall, ubestemt
grunner
flertall, bestemt
grunnene

grunne er en bøyningsform av grunn.

Betydninger av grunn

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som har liten dybde.

    • Ved lavvann kunne barna gå over den grunne elva.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som er lite reflektert eller overflatisk, eller som mangler dybde og grundighet.

    • Han hadde bare grunne kunnskaper om emnet.

Bøyning av grunn

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
grunn
positiv, flertall
grunne
positiv, bestemt, entall
grunne
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
grunt
Ordform
grunnere
ubestemt
grunnest
bestemt
grunneste

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grunne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.