Ordliste > g > grunne
grunne
Verb i grunnform.
Jeg prøver å grunne over hva som skjedde.
Jeg skal grunne på problemet.
Verb
Grunnform: grunne
- grunner (presens)
- grunnet (preteritum)
- har grunnet (perfektum)
- grunne (infinitiv)
- Grunne er et verb som betyr å undersøke eller vurdere noe, ofte i en systematisk eller analytisk måte. Det kan innebære å samle inn og analysere data, å vurdere ulike muligheter eller å undersøke en hypotese.
Jeg prøver å grunne over hva som skjedde.
Jeg grunner over hva jeg skal gjøre.
Jeg grunnet over hva jeg hadde gjort.
Jeg har grunnet over hva jeg skal gjøre.
Jeg skal grunne på problemet.
Jeg grunnet på problemet i går.
Jeg har grunnet på problemet siden i går.
Jeg grunner på problemet nå.
