grunnene

Denne ordformen har flere mulige opphav: grunn og grunne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

grunnene er en bøyningsform av grunn.

Betydninger av grunn

substantiv · flertall, bestemt
Jordoverflaten eller marka på et sted.
- De begynte å bryte grunn til det nye huset.
substantiv · flertall, bestemt
Et avgrenset landområde som noen eier eller disponerer.
- Kommunen fikk overta grunnen der den nye veien skulle bygges.
substantiv · flertall, bestemt
Fast fjell eller berg under jord eller løsmasser.
- Grunnen under huset besto av fast gneis.
substantiv · flertall, bestemt
Bunnen i havet, en fjord eller en innsjø.
- Båten gikk på grunn nær land.
substantiv · flertall, bestemt
En flate eller et underlag som noe annet ses eller ligger mot; bakgrunn eller bunn.
- De hvite bokstavene sto tydelig mot svart grunn.
substantiv · flertall, bestemt
Fast underlag eller fundament; også et grunnlag eller en forutsetning som noe bygger på.
- Huset står på solid grunn.
substantiv · flertall, bestemt
Årsak eller motiv for noe.
- Hun hadde god grunn til å avslå tilbudet.

grunnene er en bøyningsform av grunne.

substantiv · flertall, bestemt
Et grunt område i vann.
- Båten gikk på en grunne da tidevannet trakk seg tilbake.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grunnene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.