Ordliste > h > hark
har harka
Verb i perfektum partisipp.
Jeg har harka opp noe fra lungene.
Jeg har harka hver morgen.
Interjeksjon
Grunnform: hark
- harkning (ubestemt entall)
- harkningen (bestemt entall)
- harkninger (ubestemt flertall)
- harkningene (bestemt flertall)
- harker (presens)
- harkende (presens)
- har harka (perfektum)
- harka (infinitiv)
- harkes (infinitiv)
- harkene (interjeksjonsform)
- Harkene refererer til lyden av hoste eller rensing av halsen, ofte brukt for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det kan også brukes for å uttrykke overraskelse eller for å få noen til å lytte.
Jeg må harka opp noe fra lungene.
Jeg harka opp noe fra lungene.
Jeg har harka opp noe fra lungene.
Jeg er harkende.
Jeg må harkes for å få luft.
Jeg harka hele natten.
Jeg har harka hver morgen.
Jeg harker hver dag.
Hun hadde flere harkningene etter å ha vært forkjølet.
Harkningen hennes var veldig ubehagelig.
Det er vanlig å ha harkninger når man er forkjølet.
Hun hadde en harkning som ikke ville gå over.
Harkene! Jeg trenger din oppmerksomhet.
