Ordliste > s > snu
har snudd
Verb i perfektum partisipp.
Jeg har snudd bilen og er nå på vei hjem.
Substantiv
Grunnform: snu
- snuingen (bestemt entall)
- snuet (bestemt entall)
- snuen (bestemt entall)
- snuinger (ubestemt flertall)
- snuer (ubestemt flertall)
- snuingene (bestemt flertall)
- snuene (bestemt flertall)
- snuerne (bestemt flertall)
- snur (presens)
- snudde (preteritum)
- har snudd (perfektum)
- snu (infinitiv)
- Snu er en handling som innebærer å endre retning eller vridning, vanligvis refererende til en vridning eller endring i retning.
Jeg må snu bilen for å komme ut av parkeringsplassen.
Jeg snudde bilen og kjørte hjem.
Jeg har snudd bilen og er nå på vei hjem.
Jeg snur bilen og kjører hjem nå.
Han viste meg snuen.
Han har en stor snu.
De viste meg snuerne.
De har store snuer.
Snuene var nødvendige for å endre retning.
Snuet var nødvendig for å endre retning.
Det var flere snu i løpet av dagen.
Det var et snu i løpet av dagen.
Båtene gjorde flere snuingene i løpet av dagen.
Snuingen var nødvendig for å unngå skjærene.
Det var flere snuinger på veien hjem.
Vi måtte gjøre en snu for å komme tilbake på kurs.
