klem

Denne ordformen har flere mulige opphav: klem og klemme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klem

substantiv
Det å legge sitt eget kinn inntil en annens kinn som et kjærtegn.
- Hun ga barnet en klem før det la seg.
substantiv
Press eller trykk som virker inn mot en flate, et punkt eller lignende.
- Den trange kragen ga ham klem for brystet.
substantiv
Kraft eller drag som påvirker en gjenstand og kan sette den i bevegelse eller forandre den.
- Med et godt klem på håndtaket fikk hun løsnet lokket.
substantiv
En liten åpning eller et gløtt.
- Gjennom en klem i gardinene kunne hun se ut.

klem er en bøyningsform av klemme.

verb · imperativ
Trykke eller presse noe hardt sammen slik at det endrer form.
- Hun klemte leiren flat mellom hendene.
verb · imperativ
Gi noen en klem.
- De klemte hverandre da de møttes.
verb · imperativ
Presse seg i en bestemt retning eller sammen, eventuelt med slik kraft at noe sprenges.
- Han klemte seg fram gjennom den trange åpningen.
verb · imperativ
Tynge eller knuge; ligge trykkende over noen.
- Det klemte for brystet hennes.

verb · infinitiv: klemme
verb · presens: klemmer
verb · infinitiv, passiv: klemmes
verb · presens, passiv: klemmes
verb · preteritum: klemte
verb · perfektum partisipp: klemt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klemt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klemt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klemte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klemte
verb · adjektiv, presens partisipp: klemmende
verb · imperativ: klem

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klem». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.