klemmes
klemmes er en bøyningsform av klemme.
Betydning og eksempler
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Trykke eller presse noe hardt sammen slik at det endrer form.
- Hun klemte leiren flat mellom hendene.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Gi noen en klem.
- De klemte hverandre da de møttes.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Presse seg i en bestemt retning eller sammen, eventuelt med slik kraft at noe sprenges.
- Han klemte seg fram gjennom den trange åpningen.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Tynge eller knuge; ligge trykkende over noen.
- Det klemte for brystet hennes.
Bøyning av klemme
- verb · infinitiv
- klemme
- verb · presens
- klemmer
- verb · infinitiv, passiv
- klemmes
- verb · presens, passiv
- klemmes
- verb · preteritum
- klemte
- verb · perfektum partisipp
- klemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klemte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klemte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klemmende
- verb · imperativ
- klem
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klemmes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.