klemte
Denne ordformen har flere mulige opphav: klemte og klemme. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klemte
verb
Slå korte slag med klokka som instrument, slik at den ringer.
- Trikken klemte da den nærmet seg krysset.
Bøyning av klemte
- verb · infinitiv
- klemte
- verb · presens
- klemter
- verb · infinitiv, passiv
- klemtes
- verb · presens, passiv
- klemtes
- verb · preteritum
- klemta / klemtet
- verb · perfektum partisipp
- klemta / klemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klemta / klemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klemta / klemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klemta / klemtete / klemtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klemta / klemtete / klemtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klemtende
- verb · imperativ
- klemt
klemte er en bøyningsform av klemme.
Betydninger av klemme
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Trykke eller presse noe hardt sammen slik at det endrer form.
- Hun klemte leiren flat mellom hendene.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gi noen en klem.
- De klemte hverandre da de møttes.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Presse seg i en bestemt retning eller sammen, eventuelt med slik kraft at noe sprenges.
- Han klemte seg fram gjennom den trange åpningen.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Tynge eller knuge; ligge trykkende over noen.
- Det klemte for brystet hennes.
Bøyning av klemme
- verb · infinitiv
- klemme
- verb · presens
- klemmer
- verb · infinitiv, passiv
- klemmes
- verb · presens, passiv
- klemmes
- verb · preteritum
- klemte
- verb · perfektum partisipp
- klemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klemte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klemte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klemmende
- verb · imperativ
- klem
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klemte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.