En reibning er en skade eller et merke på huden, ofte forårsaket av et slag eller en støt.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en reibning i hodet.
Substantiv
Grunnform: reibning
Hun følte en reibning i hodet.
Reibningen i hodet hennes var veldig smertefull.
Han hadde flere reibninger etter ulykken.
Reibningene hans var så smertefulle at han måtte gå til legen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «reibning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















