En vikingkriger var en krigshelt i vikingtiden, kjent for sin styrke, sine kampteknikker og sine mange erobringer.

Substantiv i ubestemt form, flertall.
Vikingkrigere var kjent for sine brutale kampteknikker.
Substantiv
Grunnform: vikingkriger
Han var en fryktet vikingkriger.
Vikingkrigeren hadde en imponerende fysikk.
Vikingkrigere var kjent for sine brutale kampteknikker.
Vikingkrigerne returnerte hjem etter en lang og brutal krig.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vikingkrigere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















