dustet
Denne ordformen har flere mulige opphav: dustet og dust og duste. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dustet
adjektiv
Støvete; dekket av eller preget av støv.
- Den dustete hylla trengte en grundig vask.
adjektiv
Tomsete eller tåpelig; preget av dum eller uforstandig oppførsel.
- Han kom med et dustete forslag som ingen tok på alvor.
Bøyning av dustet
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dustet
- positiv, flertall
- dustete
- positiv, bestemt, entall
- dustete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dustet
dustet er en bøyningsform av dust.
Betydninger av dust
substantiv · entall, bestemt
En svært liten del eller smule av noe.
- Det var ikke dust igjen i koppen.
Bøyning av dust
dustet er en bøyningsform av duste.
Betydninger av duste
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Støve ved å ryke eller fyke av støv.
- Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.
- Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Tørke støv av noe.
- Hun dustet av bordet før gjestene kom.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Boltre seg eller leke.
- Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Duge eller være til nytte.
- Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.
Bøyning av duste
- verb · infinitiv
- duste
- verb · presens
- duster
- verb · infinitiv, passiv
- dustes
- verb · presens, passiv
- dustes
- verb · preteritum
- dusta / dustet
- verb · perfektum partisipp
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dustende
- verb · imperativ
- dust
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dustet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.