dustete
Denne ordformen har flere mulige opphav: dustete og duste og dustet. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dustete
adjektiv
Støvete.
- Den dustete veien førte fram til den lille ørkenbyen.
adjektiv
Tomsete eller toskete; dum eller uforstandig.
- Det var dustete å bruke hele møtet på å diskutere hvem som skulle få den tomme kontorstolen.
Bøyning av dustete
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dustete
- positiv, flertall
- dustete
- positiv, bestemt, entall
- dustete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dustete
dustete er en bøyningsform av duste.
Betydninger av duste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Støve ved å ryke eller fyke av støv.
- Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.
- Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Tørke støv av noe.
- Hun dustet av bordet før gjestene kom.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Boltre seg eller leke.
- Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Duge eller være til nytte.
- Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.
Bøyning av duste
- verb · infinitiv
- duste
- verb · presens
- duster
- verb · infinitiv, passiv
- dustes
- verb · presens, passiv
- dustes
- verb · preteritum
- dusta / dustet
- verb · perfektum partisipp
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dustende
- verb · imperativ
- dust
dustete er en bøyningsform av dustet.
Betydninger av dustet
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Støvete; dekket av eller preget av støv.
- Den dustete hylla trengte en grundig vask.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Tomsete eller tåpelig; preget av dum eller uforstandig oppførsel.
- Han kom med et dustete forslag som ingen tok på alvor.
Bøyning av dustet
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dustet
- positiv, flertall
- dustete
- positiv, bestemt, entall
- dustete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dustet
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dustete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.