ordlista.no

dustete

Denne ordformen har flere mulige opphav: dustete og duste og dustet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dustete

  1. adjektiv

    Støvete.

    • Den dustete veien førte fram til den lille ørkenbyen.
  2. adjektiv

    Tomsete eller toskete; dum eller uforstandig.

    • Det var dustete å bruke hele møtet på å diskutere hvem som skulle få den tomme kontorstolen.

Bøyning av dustete

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dustete
positiv, flertall
dustete
positiv, bestemt, entall
dustete
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
dustete

dustete er en bøyningsform av duste.

Betydninger av duste

  1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Støve ved å ryke eller fyke av støv.

    • Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.
  2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.

    • Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.
  3. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Tørke støv av noe.

    • Hun dustet av bordet før gjestene kom.
  4. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Boltre seg eller leke.

    • Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.
  5. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Duge eller være til nytte.

    • Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.

Bøyning av duste

verb · infinitiv
duste
verb · presens
duster
verb · infinitiv, passiv
dustes
verb · presens, passiv
dustes
verb · preteritum
dusta / dustet
verb · perfektum partisipp
dusta / dustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
dusta / dustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dusta / dustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
dusta / dustete / dustede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
dusta / dustete / dustede
verb · adjektiv, presens partisipp
dustende
verb · imperativ
dust

dustete er en bøyningsform av dustet.

Betydninger av dustet

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Støvete; dekket av eller preget av støv.

    • Den dustete hylla trengte en grundig vask.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Tomsete eller tåpelig; preget av dum eller uforstandig oppførsel.

    • Han kom med et dustete forslag som ingen tok på alvor.

Bøyning av dustet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dustet
positiv, flertall
dustete
positiv, bestemt, entall
dustete
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
dustet

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dustete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.