
Substantiv i bestemt form, entall.
Båten har et særpregetet som gjør den unik.
Substantiv
Grunnform: særpreget
Et særpreget trekk eller karakteristikk som skiller noe ut fra mengden.
Denne bilen har et mer særpreget design enn den andre.
Dette er det mest særpregete huset i hele byen.
Båtene har flere særpregetene som gjør dem unike.
Båten har et særpregetet som gjør den unik.
Båtene har flere særpreget som gjør dem unike.
Båten har et særpreget som gjør den unik.



