Ordliste > s > støy
støyde
Verb i fortid.
Jeg støyde veldig mye da jeg var yngre.
Substantiv
Grunnform: støy
- støyet (bestemt entall)
- støyten (bestemt entall)
- støyen (bestemt entall)
- støyinger (ubestemt flertall)
- støyter (ubestemt flertall)
- støy (ubestemt flertall)
- støyene (bestemt flertall)
- støyingerne (bestemt flertall)
- støytenes (bestemt flertall)
- støyer (presens)
- støyde (preteritum)
- har støyet (perfektum)
- støye (infinitiv)
- Støy er en uønsket eller forstyrrende lyd som kan være høyt eller lavt, men som alltid er ubehagelig å høre på.
Støyene fra byen er plagsomme.
Støyet fra naboen er forstyrrende.
Det er mye støy i byen.
Jeg hører en merkelig støy.
Det var mye støy på gaten.
Støyen fra flyet var øredøvende.
Støy fra trafikken er et stort problem.
Støyene fra byggeplassen var forstyrrende.
Jeg prøver å unngå å støye når jeg kommer hjem sent.
Jeg støyde veldig mye da jeg var yngre.
Jeg har støyet hele dagen.
Jeg støyer nå fordi jeg er sint.
Støytenes i byen er veldig høy.
Støyten fra flyet var irriterende.
Det var mange støyter under konserten.
Støy fra trafikken var forstyrrende.
Støyene fra byen er forstyrrende.
Støyen fra flyet var ubehagelig.
Det var mye støy på festen.
Jeg hører en støy fra kjøkkenet.
Støyinger fra trafikken var et problem.
Støyingerne fra byggeplassen var forferdelige.
