
Substantiv i bestemt form, entall.
Bekymringen min er at vi ikke vil klare å nå målet.
Bekymringen hennes var å ikke få god nok karakter.
Bekymringa mi er at jeg ikke får nok tid.
Bekymringa mi er stor.
Substantiv
Grunnform: bekymring
Bekymringene mine har økt etter nyheten.
Bekymringen min er at vi ikke vil klare å nå målet.
Det finnes mange bekymringer i livet.
En bekymring kan være å ikke ha nok penger.
Hun hadde mange bekymringene før eksamen.
Bekymringen hennes var å ikke få god nok karakter.
Han hadde flere bekymringer før reisen.
En bekymring hun hadde var å ikke få plass på flyet.
Bekymringa mi er at jeg ikke får nok tid.
Bekymringer kan føre til søvnløshet.
En bekymring kan være å ikke få nok penger.
Bekymringene mine er mange.
Bekymringa mi er stor.
Jeg har mange bekymringer.
Jeg har en bekymring.















