Ordliste > v > vanære
vanæret
Verb i fortid.
Han vanæret seg selv med sine handlinger.
Jeg vanæret mine foreldre da jeg var ung.
Jeg vanæret henne i går.
Verb
Grunnform: vanære
- vanære (ubestemt entall)
- vanæringen (bestemt entall)
- vanæren (bestemt entall)
- vanæringer (ubestemt flertall)
- vanærer (ubestemt flertall)
- vanæringene (bestemt flertall)
- vanærene (bestemt flertall)
- vanæres (presens)
- vanæret (preteritum)
- har vanæret (perfektum)
- Vanære er et verb som betyr å bringe noen i vanrykte eller å ødelegge noen sin ære. Det kan også bety å bringe noen i en situasjon hvor de føler seg ydmyket eller skamfull.
Vanæringene var stor etter skandalen.
Vanæringen var tydelig i hele byen.
Det var mange vanæringer i løpet av året.
Vanære er en tilstand av skam eller forakt.
Vanærene var stor.
Vanæren var stor.
Det var mange vanærer.
Det var en vanære.
Å vanære noen er å krenke deres ære.
Han vanæret seg selv med sine handlinger.
Hun har vanæret seg selv flere ganger.
De vanæres av sine kolleger.
Jeg prøver å unngå å vanære mine foreldre.
Jeg vanæret mine foreldre da jeg var ung.
Jeg har vanæret mine foreldre flere ganger.
Jeg vanærer mine foreldre hver gang jeg gjør noe dumt.
Jeg prøver å unngå å vanære noen.
Jeg vanæret henne i går.
Jeg har vanæret ham flere ganger.
Jeg vanærer henne nå.
