Ordliste > h > høyde
høyet
Substantiv i bestemt form, entall.
Det høyeste punktet eller nivået av noe er høyet.
Høyden på fjellet er over 1000 meter.
Høyden på fjellet var imponerende.
Høyden på fjellet var stor.
Høyden er et populært mål for fjellvandrere.
Substantiv
Grunnform: høyde
- høyde (ubestemt entall)
- høyet (bestemt entall)
- høyder (ubestemt flertall)
- høyden (bestemt flertall)
- høgdene (bestemt flertall)
- høydenes (bestemt flertall)
- høydene (bestemt flertall)
- Høgdenes er en betegnelse for det som tilhører eller relaterer seg til en høyde eller fjell. Begrepet brukes ofte i geografisk sammenheng for å beskrive landskap eller terreng som kjennetegnes av høyder eller fjell.
Høyden i byen er mye høyere enn i landsbyen.
Det høyeste punktet eller nivået av noe er høyet.
Høyder over 1000 meter er sjeldne i Norge.
Høyden på fjellet var imponerende.
Høydene i byen er svært ulike.
Høyden på fjellet er over 1000 meter.
Det finnes mange høyder i Norge.
Høyde over havet er et viktig begrep i geografi.
Høydene i landskapet var varierte.
Høydenes i landskapet var imponerende.
Høyden på fjellet var stor.
Det var mange høyder i området.
En høyde lå i horisonten.
Høgdene i Norge er kjente for sine bratte sider.
Høyden er et populært mål for fjellvandrere.
Det finnes mange høyder i fjellet.
En høyde er et fjell eller en ås.
